| Kommunen
har ca 650 innbyggere fordelt på snaue 11 km2.
Kommunesenteret er Røstlandet. Røst har minst like mange
øyer og gresskledde holmer som det er dager i året. De
fleste innbyggerne bor på hovedøya Røstlandet. Røst er et
typisk fiskevær. Vinteren er høysesong på Røst. Når ca
350 fremmede båter fyller opp havna. Dette betyr mer enn en
fordobling av folketallet. Klimaet på Røst er noe
ekstremt, middeltemperaturen i januar er +3°C, i juli
+11°C. Det kan blåse friskt, men siden her ikke finnes fjell
uteblir de store kastevindene. Knapt noe sted i Norge
har så mye himmel som Røst, dette har inspirert mange
forfattere og malere, bl.a T.Kittelsen som i perioder bodde
ute på Røst.
Røst Kirke: Vakker,
nyrestaurert trekirke fra 1900. Alterskapet laget av en
treskjærer i Utrecht i Nederland ca 1520 ( før-reformatorisk).
Gitt i gave av prinsesse Elisabeth av Nederland, som under en
farefull overfart til sin kommende ektemann Christian II i
København lovte de høyere makter en gave til fem kystkirker
i Norge.
Kirkeruiner: Steinkirke
innviet av biskop Kierschow 5. mai 1839. Kor og sakristi
innviet i 1883. Ved å bygge kirken av stein, mente man å
sikre seg mot ødeleggende stormer. Kirken ble oppført etter
arkitekt H.D.F. Lindstows typetegninger for kirker på landet,
men så langt en kjenner til er dette den eneste av
"typekirkene" som ble oppført i stein. Kirken ble i
1900 funnet for liten og revet etter kongelig resolusjon året
etter. Trematerialer fra denne kirken finnes i dag i flere
bolig- og uthus på Røst.
Fuglefjellene: Sørvest
for Røstlandet ligger de - Vedøya, Storfjellet,
Ellefsnyken, Trenyken og Hernyken. Til sammen huser alle disse
øyene Norges største sjøfuglkoloni. Lundefuglen er den mest
tallrike arten. Ved årtusenskiftet var lundebestanden anslått
til ca. 1.million hekkende individer. Andre tallrike arter i
fuglefjellene er blant annet krykkje, alke, lomvi, havørn og
skarv. I sommersesongen er det daglige, guidede båtturer til
fuglefjellene og Skomvær fyr med MS "Inger Helen".
Skomvær Fyr: Fyret,
reist i 1887, er siste utpost mot Atlanterhavet. Skomvær er
en grønn og frodig øy med sitt stolte fyr. Tegneren Theodor
Kittelsen bodde på Skomvær fyr i nærmere to år i slutten
av 1880-årene. Fyret var bemannet helt fram til 1978.
Kommunikasjon:
Fly: To ganger daglig
er det flyforbindelse til Bodø og Leknes. I helgene er det én
daglig flyavgang. Røst Flyekspedisjon Tlf: +47 76 09 61 11.
Ferje: I
sommersesongen er det fergeforbindelse til Bodø, Værøy og
Moskenes to ganger om dagen de fleste dager i uka. Resten av
året har Røst ett fergeanløp per dag unntatt lørdag. OVDS
Tlf: +47 76 96 76 00.
Turistinformasjon: Røst
Turistinformasjon,
8064 RØST
Juni/august: Tlf: +47 76 09
64 11
Resten av året: Tlf: +47 76 05 05 16 |
Skulpturlandskap
Nordland: Skulpturen "Reiret" er plassert på
fuglefjellet Vedøya, og er Røst kommunes bidrag til
Skulpturlandskap Nordland. Den er fra 1994, og består av to søyleformer
med 3 egg i carraramarmor.
"Spranget":
I innseilingen til Røst ønsker bronseskulpturen
"Spranget" av Øystein Mobråten velkommen.
Skupturen viser en nise med unge. Avduket i august 1998, til Røst
kommunes 70-årsjubileum . Øya med skulptur er gitt til
Sandrigo kommune, Italia, som symbolsk gave.
Fredrik Høvedsmanns
minnestein: Bronserelieffet av en Nordlandsbåt er
plassert ved Røst kirke. Avduket 19. juni 1999. Til minne om
Fredrik Høvedsmann en djerv livredder og tiltaksmann på
havet. Minnesteinen er også et symbol på fiskernes innsats på
Røst gjennom tidene. Reist i ærbødighet av slekten og Røstfolket.
Pietro Querini:
Venetiansk adelsmann, som forliste i Nordsjøen senhøsten
1431. Pietro Querini var da på reise fra Kreta til
Flandern i Belgia. En av livbåtene med overlevende fra skipet
drev i land på den ubebodde øya Sandøya mellom Røstlandet
og Skomvær. Her ble de funnet i meget sterkt forkommen
tilstand en februardag i 1432. De overlevende ble på Røst
til våren kom, da de dro med tørrfiskjekter sørover for å
reise hjem igjen.
"Helvete": En
dyp hule i Breien, den midterste toppen på Trenyken. Nylig
fant man rødmalte menneskebilder i hulemørket. Blider som bærer
bud om fangstfolkets rituelle liv. Det er funnet
lignende bilder på Værøy og på Lofotodden. Plasseringen av
bildene kan tyde på at de var knyttet til ritualer ytterst i
menneskenes verden. Hulene kan ha vært oppfattet som
forbindelser til en overnaturlig verden. Det funnet en
samling bein fra havet, innerst i "Helvete", og
snittspor på knoklene viser at dyrene er partert. Knoklene er
datert til ca. 1.500 f.Kr., dette er sansynligvis også
alderen på bildene. |
