Saltdal Kommune

Kommunen har ca 4800 innbyggere fordelt på 2213 km2. Kommunesenteret er Rognan. Saltdal kommune ligger omtrent midt i Nordland fylke. I tillegg til administrasjons og handelssenteret Rognan, finner vi tettstedet Røkland i kommunen. Rognan sentrum er gjenoppbygd etter en storbrann i 1979. Byggestilen har tatt utgangspunkt i de gamle bryggene på Rognan. Sommerstid er det utstillinger i de gamle bryggene. Næringslivet i kommunen består av sagbruk, skipsverft/mek.verksted, planteskole m.m. Borkamo i øvre Saltdal er det tørreste stedet i Norge. Nordlandsbanen stopper på Lønsdal, Røkland og Rognan.

Saltdal Museum: Museet er bygd opp rundt en gammel skippergård fra 1750. I tillegg til hovedbygningen finnes det 20 bygninger som er hentet hit fra andre deler av Saltdalen, og 1500 gjenstander.

Blodveimuseet: Museet tar for seg krigsfangenes situasjon, deres liv og arbeide under tyskernes regime. En original tyskerbrakke er flyttet til museet. Utvendig er den slik den var under krigen, men innvendig er det laget en spennende utstilling. Museet er en del av Saltdal Museum. Delvis tilrettelagt for rullestolbrukere. Tlf: +47 75 69 16 44 

Krigskirkegårdene: Innerst i bukten Botn 5 km nord for Rognan sentrum ligger krigskirkegårdene. Det er en jugoslavisk kirkegård, her ligger 1657 av de totalt 2368 jugoslavene som døde i Norge under Krigen. På den tyske felleskirkegården ligger 2730 tyskere som omkom i denne landsdelen under krigen. Her er det også satt opp en minneplate over de 2000 tyskerne som omkom da slagskipet Scharnhorst ble senket. mellom de to kirkegårdene står det et minnesmerke over 111 russere som tidligere lå begravet her, men senere ble flyttet sør i Nordland. 

Blodveien: Blodveien er den veibiten som går mellom Saltnes og Saksenvik. Veien fikk navnet av krigsfangene som arbeidet her. Navnet ble offisielt i 1995. 1 km fra brua som går over Saltdalselva er det reist en minnestøtte over jugoslaver som døde under byggingen av Blodveien. Det finnes flere krigsminnesmerker på Stamnes, Sundby, Røkland Storjord og Polarsirkelen.

Skulpturlandskap Nordland: Like sør om Rognan, i en helling ved gamle E6, står skulpturen "Fire Eksponeringer 1993" Gediminas Urbonas fra Litauen har laget skulpturen.

Vensmoen: Du bør få med deg denne vakre bygningen fra 1913-1916. Bygningen har innslag av både jugend- og nykalssisisme. Fram til 1966 ble bygningen brukt som tuberkolosesanitorium.

Storjord Arboret: Ved inngangen til arboret (arboretum=plantefelt, planting av trær og busker etter innbyrdes slektskap) ved Saltdal Turistsenter finnes både rasteplass og informasjonstavle. I tillegg har vært enkelt treslag navneskilt. De eldste trærne er fra begynnelsen av 1900-tallet.

Midt i hjertet av Saltdal kommune like ved Saltdalselva og E6 finner du Nordnes Camp & Bygdesenter

Kommunikasjon:  

Buss: Last ned bussruter (pdf)

Tog: NSB

Turistinformasjon i Saltdal:
Saltdal kulturkontor,
8250 Rognan
TLF: +47 75 68 22 90

 

 
 
 

 

 

Fjellturer: Store uberørte naturområder med oppmerkede stier burde friste til en tur i fjellet.

Junkerdalsura: En av Nord-Norges flotteste naturperler, ligger ved Storjord, 38 km sør for Rognan. Junkerdalsura er et botanisk eldorado. Den brusende Junkerddalselva slynger seg gjennom det trange juvet, ved Storjord i Saltdal til bygda Solvågli i Junkerdalen, omkranset av majestetiske fjell, som stuper ned mot avgrunnen. Lettest tilgjengelig fra Saltdal Turistsenter. Fra parkeringsplassen fortsetter du østover og over hengebroa, med junkerdalselve like under føttene. Kort etter brua er det rasteplass med informasjonstavle. Delvis tilrettelagt for rullestolbrukere. Videre går det tursti langs elvas nordside til Junkerdalsbrua. Turstien er restene av den gamle ferdselsveien gjennom ura til Junkerdal. I nesten 100 år var dette eneste adkomsten til Junkerdalen, da måtte folk herfra  over et 900 meter høyt fjellpass for å komme til Saltdal via Evenesdal. Storjord natur- og kultursti: Det er bygget et nett av stier i Storjordsområdet, som gir muligheter for fine natur og kulturopplevelser, tjæremile, fangstgraver, dødisgroper langs stien. Sti til Solvågtind (1.559 m.o.h) og Kjemåfossen. Delvis tilrettelagt for rullestolbrukere. Statsskog har bygd en kultursti, og langs denne finnes det mange severdigheter.

Fiske: Saltdal byr på fiskemuligheter både i Saltdalsfjorden, spesielt sildefisket, og i en rekke gode fiskevann hvor ørret og røye er de som biter på kroken. Fiske kan du også gjøre i Saltdalselva. Denne elva er en kjent sjøørret- og lakseelv, elva er en av de få som er sykdomsfri, hjelp til å holde den frisk! Fiske her er tillat i begrensede perioder og med begrensning i fangstmengde.

 

Graddisveien:Veien går gjennom Junkerdalens ville og frodige natur. Berggrunnen av glimmerskifer og kalkstein gir uvanlig gode vekstvilkår. Plantene i Junkerdalsura er fredet. Her finnes både arktiske plantearter og varmekjære lavlandsplanter, f.eks, fruesko, bergjunker, og tysbast. Bygging av den gamle veien gjennom Junkerdalen ble startet i 1860-årene. Veien er dels ødelagt av mange ras. 2 km av veien er vedlikeholdt. Mellom  Junkerdal fjellsenter og Graddis Fjellstue er den 100 år gamle Djevledalsbrua restaurert. Et par hunder meter fra fjellstua finner man en av Nordens eldste og største furuer. Denne furuen er ca 1000 år gammel og kalles Methusalem.

 

Storjord Skogvoktergård: Der elvene fra Lønsdal og Junkerdal møtes finner vi Storjord Skogvoktergård fra 1865, i ettertid har det kontinuerlig vært gjort forandringer. Dette er den første bygningen som ble oppført for Statens Skogvesens regning. Rundt gården er det et sjeldent naturskjønt og idyllisk område.

Saltfjellet-/ Svartisen Nasjonakpark: Dette er landets nest største nasjonalpark. Tilhørende verneområder er Gåsvatnan landskapsverneområde, Semska-Stødi naturreservat, Saltfjellet- og Østerdalen landskapsverneområde, og Junkerdal-Balvatn plantefredningsområde.

Stødi: Ved gammelveien 400 meter vest for nyveien står det tre samiske offersteiner. Området Stødi Semska er et naturreservat, våtmarksområde, fuglefredning med ferdselsforbud sommerstid.

Lønsdal: Dette var jernbanens endepunkt i 1947-1955.