Dyrøy

HER SKAL BYVÅPENET VÆRE
 
Kommunen har ca 1300 innbyggere fordelt på 290 km2. Kommunesenteret er Brøstabotn. Dyrøybrua ble offisielt åpnet i 1994 og gjorde Dyrøysundet ferjefritt. Dyrøy kommune har en nokså typisk Nord-norsk kystbosetning med småbruk langs fjorden. Med Senja ruvende utenfor er kommunen spart for den typen uvær som preger "yttersida" av Troms.  Området har frodig vegetasjon, og særlig har innersiden av Dyrøya et godt klima. Her kan man av og til får modne epler i hagen! Dyrøy har, fint turterreng og det er gode fiskemuligheter både langs kysten og i ferskvannene.

Heimly: Kombinasjonsbruk som ligger på Bjørkebakken. Her arbeidet kona hjemme, mens mannen var borte på sesongfiske. Bruket består av stue, bygd i 1917 av gammelt tømmer fra en fjøs på Dyrøya. Fjøs fra 1939 og en skjå. I sin tid fantes både ku, geit og sau på gården. Utstillingen inneholder en rik samling av interiør og gjenstander fra rundt 1830 og frem til 1960-tallet. Omvisning etter nærmere avtale.

Kastnes Bygdetun: Bygdetun med tømmerhus, fjørboling og ei bu. Videre er det her en kulturlandskapssti ( ca 5 km). Kulturlandskapet gir mulighet til å oppleve moderne gårdsdrift både ved gårdsbesøk og gjennom de inntrykkene man får ved å gå på kulturstien. Her kan man drømme seg tilbake til tidligere tider. Åpent lørdag og søndag fra 10/7 - 15/8 fra kl. 16-19.

Kastnes Mølle: Restaurert bekkekvern. Det opprinnelige tømmeret var så dårlig at bygningen ble oppført på nytt. Av eldre utstyr er kvernsteinen, skreppa og feste for denne beholdt, ellers er alt nytt. Taket er torvtekket. Mølla ble brukt under krigen. Omvisning etter avtale.

Skolen på Lille Vinje: I 1894 fikk Lille Vinje egen skole, synkende elevtall medførte at skolen ble nedlagt i 1966. Bygningen inngår i dag i Dyrøy bygdesamling. Det er en klassisk skolebygning fra århundreskiftet, med en hel del eldre utstyr og inventar intakt. Omvisning etter avtale.

Mikkelbostad: Ligger helt sør og på innersiden av øya. Her er flere fornminner og funn fra yngre steinalder og jernalder. Funn på gårdsområdet bekrefter lang menneskelig aktivitet. I skriftlige kilder fra 1567 er gården Mikkelbostad første gang nevnt.

Kystfort: Under 2.verdenskrig  bygde tyskerne et kystfort på Hagenes.  Fortet  besto av  4 kanonstillinger, bunkere og underjordiske ganger for å overvåke og beskytte de alliertes skipstrafikk nordover. Det finnes fortsatt tydelige spor etter fortet.

Lille Vinje: Lille Vinje eller  ”Winio” som gården opprinnelig het, er første gang nevnt i skriv fra 1430. I dag består gården av fem bruk. I et vakkert kulturlandskap finnes flere eksempler på byggeskikk og bygningshistorie fra midten av forrige århundre fram til 1930-åra. I rullesteinsfjæra er det 27 runde groper, dette kan være tufter etter boplasser, gravplasser eller steder der man oppbevarte mat om vinteren. Store Vinje og Lille Vinje kan en gang ha vært en gård som ble utskilt i to gårder. På begge gårdene finnes kulturspor fra jern- og middelalderen. En trekulldatering fra det dypeste laget på gårdshaugen på Store Vinje viser at bosetningen på gården ble etablert i jernalderen, mot slutten av 600-tallet.

Himmelsteinen: I skogkanten nedenfor Børingsfjellet, et stykke ovenfor Øvre Espenes, hviler en koloss som på folkemunne heter Himmelsteinen. Himmelsteinen rager nærmere fire meter i høyden. Steinen balanserer bare på  noen få kontaktpunkter med underlaget. Det er kanskje derfor den har fått navnet sitt - at storsteinen nærmest er mer i luften enn på jorden, og at den ser ut som om den har kommet rett ned fra himmelen.

Storelv og Storelvhaug : Opprinnelig hørte disse til en gård. I dokumenter fra 1400-tallet kalles gården for ”Væstarvagom”. Fra nyere tid stammer navnene Storelv og Storelvhaug fra elva som renner ut i havet like ved. Til daglig kalles området Storelva. Etter midten av 1300-tallet ble gården liggende øde. Samene Jonas og Peder Olsen ryddet gårdene her igjen på 1700-tallet. I 1950-årene fikk området status som fraflyttningssted, og folk fikk statlige tilskudd for å flytte. Tufter, mosegrodde murer og forfalne bygninger er minner etter et hardt liv i et ulendt terreng og karrig landskap. I dag ville få tenke på å bosette seg her. Omvisning etter avtale.  

Kommunikasjon:

Hurtigbåt

Hurtigruten: Fra Finnsnes - anløper daglig på nord og sør.

Buss

Fly: 
Fra Bardufoss: Flybussen til Sørreisa med korrespondanse til Brøstadbotn.
Fra Tromsø: Hurtigbåt til Finnsnes eller Brøstadbotn. Fra Finnsnes går det buss til Brøstadbotn. 
Fra Evenes: Buss til Bjerkvik med korrespondanse til Brøstadbotn, eller buss til Harstad og hurtigbåt videre til Brøstadbotn.

 

Turistinformasjon: 
Dyrøy kommune
Dyrøytunet 1
9311 Brøstadbotn


TLF: +47 77 18 92 00

 

 

 Hagenes: Ved Hagenes finnes et gravfelt med 7 jernaldergraver på en skrånende slette ned mot havet. Gjenstander som de døde fikk med seg i graven, kunne ha tilhørt en av de som deltok i gravlegginga. Slik fikk den døde den levendes status i døden, samtidig som den levende ble forbundet med den avdødes sosiale status. På Hagenesodden finnes to tufter etter boplasser fra yngre steinalder. Etter høyden over havet å dømme er tuftene fra omkring 3000-2500 f.Kr.

Likberget: Her ble distriktets første kirke reist. Den ble bygd i førreformatorisk tid og var i bruk helt frem til ny kirke ble satt opp på Holm i 1777.  I dag er det bare rester i terrenget av kirkegården, der den gamle korskirken skal ha stått. Nedenfor den gamle kirketomten ligger et svaberg med spesiell historie. Stedet kalles "Likberget". I følge historien  ble kistene tatt opp over dette berget da kirkefolket kom roende til Dyrøyhamn - sammen med den som skulle til sitt siste hvilested.

Dyrøyhamn: Gode naturgitte forhold har gitt navn til gården som tidligere het Hamn. Gården nevnes første gang i skriftlige kilder fra 1370. Hamn kirke nevnes første gang i 1589, noe som tyder på at den ble bygd i middelalderen. Kirken hadde kor, sakristi, våpenhus og tårn. I 1770 var kirken blitt i så dårlig stand at den ble revet.

Holm: Holm ble kirkested i Tranøy prestegjeld, etter Dyrøyhamn, i 1777. Den første kirken var en  korskirke med et lite tårn og to innganger. Kirkegården ble anlagt på en slette under kirkebakken. I 1805 ble den nåværende kirkegården innviet. En ny langkirke med et høyreist tårn og to sidefløyer ble innviet i 1880. Flere vakre gjenstander fra kirken i Dyrøyhamn ble overført til Holm, bl.a. en messehagl i fløyel og et sølvkrusifiks som ble gitt i gave av fogd Wang på Kastnes i 1761. Kalk, disk og oblateske i sølv ble også overført. Disse 300 år gamle gjenstandene er fremdeles i bruk under nattverden.

Friluftsliv: Det er mange fotturmuligheter i Dyrøy: Stortinden - Bjørkebakken - Her kan du fiske i Stortindvatnet. Området er også mye brukt til skiturer og fotturer. I Stortindlia finnes en gamme som kan brukes til overnatting. Fra Bjørkebakken kan man også gå østover langs merket rute mot Lille Rundfjell (729 m.o.h.).
Kastnes - Faksfjord -
I skaret sør for Stortinden (731 m.o.h) kan man møte turgåere fra Bjørkebakken og Kastnes/Faksfjord. På turen opp fra Kastnes og Faksfjord passerer man flere fiskevatn. Sørfjorden - Dette området er litt  "villere" enn de andre. Fra Sørfjorden går man over fjellet til Nattmålsskaret i Salangen. Sørfjorden er også et godt utgangspunkt for turer til  Breitinden (1202 m.o.h.), Fakstind (1227 m.o.h) og Løksetinden (1240 m.o.h) og de fraflyttede bygdene Kvalnes, Slåtta og Gjeskevika. Langbakkan - Godt utgangspunkt for en tur opp i Børingsholla eller  til toppen av Børingen (1073 m.o.h.). Herfra har man flott utsikt i alle retninger - Hinnøya og Andøya i vest , Senja med Norskehavet utenfor i nord og i øst ser man helt til Lyngsalpene. I sør ser man toppene i Indre Troms.
Finnefjellet - Herfra går det merket løype til Femvatnan. Herfra kan man gå videre til Børingen eller Langbakkan. I Femvatnan og Børingsvatnet kan man fiske ørret.
Lavikmarka - Blåvatnan - Ved å følge skogvei enten fra Furstrand, Lavika eller Bjørga, kommer man til Lavikmarka. Fra Lavikmarka kan man gå videre opp til Blåvatnan. Disse vannene ligger fra 700 - 780 m.o.h. I området ved kommunegrensa mot Sørreisa ligger Kvitfløygrottene.

Kvitfløygrottene: Grottesystem som elva fra Kvitfløyvatnet renner ned i. Høydeforskjellen fra vannet til grottene er ca 100 meter. Utvis stor forsiktighet i grottene!

Fiske: Ved Pålsfjorden, Bettholmen, Klauvhamn m.fl. kan du stå i fjæra fiske torsk og sei. Om våren er det ofte laks å få. I Dyrøy finnes det mange gode fiskevann som i hovedsak har bestander av ørret. I noen av vannene finnes det også røye. Skøvatnet er det største ferskvannet med ørret og røye. Børingsvatnet og Femvatnan, Stortindvatnet i Bjørkebakken har ørret. I Brøstadelva kan man fiske laks, sjøørret og ørret. Elva har laksetrapp.